Eg heiter Runar Sandnes, og jobbar i Eurofoto (ei avdeling under Japan Photo Holding Norge AS). Mine arbeidsoppgaver er hovedsakleg marknad, men eg tek òg produktbilete i Eurofoto. I tillegg bistår eg dinkikkert.no (Japan Photos spesialbutikk for kikkertar, teleskop, spottingscope og mikroskop) med kompetanse på teleskop og astronomisk utstyr.
Eg fotograferar mykje, både på hobbybasis og profesjonelt, og likar å eksperimentere med ulike teknikkar og kamera. Noko av det særeste eg held på med, er astrofotografering. Eg tek bilete av objekt på stjernehimmelen, og gjerne med eksponeringstider som er så lange at datamaskinen styrer kamera og teleskop (ja, vi snakkar gjerne om timer). Det er noko spesielt med å fange foton som kanskje har reist i hundretalls millionar år, for så å ha MI bildebrikke (eller netthinne) som endestasjon.
Filmverden har aldri forlatt meg heilt. Det er noko spesielt med å blande kjemi, jobbe med temperatur og framkallingstid, og sitte attende med eit fysisk negativ i handa. Det er like magisk kvar gong. Mitt eldste kamera er eit Kodak Hawkeye lommekamera som er rundt 80 år gammalt. Optikken er kanskje ikkje optimal etter dagens standard, men bileta vert sjarmerande uskarpe og alt fungerer framleis etter 80 år. Problem med å kjøpe passande film? Neidå! Kameraet brukar standard 120-film, framleis i handel etter lansering i 1901! Eg fant forresten ut at min bestefar brukte nøyaktig samme kamera på 1930-talet, noko som set ting litt i perspektiv.
Eg tek òg litt bilete med Mamiya 6x7 mellomformat, 4x5" storformat og div. pinhole. Framkalling av eigne filmar er kanskje ein tungvint prosess, men kvaliteten er upåklageleg. I tillegg synest eg at biletet vert skapt på ein eigen måte. Når filmen kanskje berre har plass til 10 bilder, må ein gjere jobben godt på førehand. Lyset må målast, det må veljast riktig eksponering, og ein må stole på at vala er korrekte. Denne prosessen skjerpar hjernen.
Sjølvportrett teke mot ei bilrute, med E-6 diasfilm framkalla i negativ
C-41 prosess (kjent som "crossing"). Litt rart, og litt kult!
Tradisjonell film er nok likevel for spesielt interesserte; vi må erkjenne at dagens fotoverden er og forblir digital. Formålet med denne bloggen er å gje nokre smakebitar på korleis ein kan skape betre bilete. (Legg merke til at eg brukar ordet skape om bilete, då prosessen består av fleire element enn å trykke ned ein knapp).
Eg har ikkje tenkt å legge meg særlig bort i spesifikke kameramerker, då dette stort sett er snakk om smak og behag. Fotografering er basert på grunnleggende prinsipp, og desse prinsippa gjeld uavhengig av type kamera. Lærer du desse, kan du bruke dei på alle typar kamera.
Send meg gjerne forslag dersom du ynskjer at eg skal ta opp spesifikke tema.
Lurer du forresten på kva camera obscura er? Følg med...
Ha ei kjekke stund!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar