mandag 17. oktober 2011

Kunsten å fotografere grupper

Er det noko vi likar å ta bileta av, så er det grupper! Berre tenk på bursdagar, konfirmasjonar, bryllaup, kongressar, sosiale samankomstar etc... Men vert det eigentleg så bra? Kvifor ser folk i alle retningar? Kvifor skal det vere så vanskeleg å ta bilete av mange samtidig?

Lang, lang rekke...NEI
Om du har 20 stk i ei gruppe, er det ein heller dårleg idè å stille alle på ei lang rekke. Du får riktignok truleg alle med på biletet om du går langt nok unna. Men du sløsar mykje med plassen, og det vert vanskeleg å sjå kven som er med på biletet. Og ikkje minst; bilete vert ganske så stygt!
Tenk heller på at du har eit utsnitt i 4:3 format (kompaktkamera) eller 3:2 format (spegelrefleks) som skal fyllast ut. Du må dermed stille folk i fleire rekker, gjerne minst tre rekker.

Klassisk vs moderne
Det klassiske gruppebiletet er kjenneteikna ved rektangulært oppsett, sortert på kjønn og farge på kleder, nøytrale ansiktsutrykk, lik plassering av føter og hender.
Biletet vert fint, offisielt, ryddig, strukturert...men litt kjedeleg i nokon situasjonar.
Då er det er lov å tenke litt moderne, ved å sørge for at alle ansikta i allefall er med, og deretter sortere armar og bein slik at folk ser nokonlunde naturlege ut. Prøv gjerne litt henslengt oppsett, der folk støttar seg på skuldrane til kvarandre, ser avslappa ut, og der det går an å sjå at vi har ei gruppe med personar som er trygge på kvarandre.
Vel stil etter kva type gruppe du skal fotografere. Sjølvsagt passar ikkje alle stilar i alle situasjonar.

Begynn heilt nederst
Eit klassisk trekk er å fotografere personar i ei trapp. Det er naturlegvis ganske logisk, sidan vi då får stabla personane i høgda på ein enkel måte. Men mange gjer ein stor feil her. Feilen skuldast ofte at personane stiller seg opp sjølv. Og då vil INGEN stå heilt framme, noko som medfører at folk ofte vert ståande veldig høgt oppe i trappa.
Ta kommandoen, dirigèr folk dit du vil ha dei, og start å plassere personane heilt nederst i trappa; ja faktisk heilt nede på bakkeplan. Kvifor? Det forstår du snart.

Kom deg opp
Har du lagt merke til at dei som skal fotografer ofte automatisk hukar seg litt saman (og ned)? Gjerne med ein fot litt fram i skikkeleg stilreint telemarknedslag? Det som skjer då, er at kameraet kjem lavare ned. Vondt vert då verre.
Kom deg opp! Du har sikkert lagt merke til at røynde fotografar står på ein krakk, stol eller stige. Det er ikkje utan grunn! Det viktigaste med eit gruppebilete er at alle personane sitt ansikt er med på biletet, og at dei er skarpe.
Då treng du:

  • fri sikt til alle ansikt
  • tilnærma lik fokusavstand til alle ansikt

Tenk på tverrsnittet på gruppa. Den er ofte ein rettvinkla trekant, der den lengste sida (hypotenusen) består av hauda til personane i gruppa. Kanskje er vinkelen på denne sida 60 grader. For å få lik avstand frå kameraet til alle hauda, må du kome deg i ein vinkel slik at kameraet siktar mot hypotenusen med ein tilnærma rett vinkel (eller i det minste så bra du får det til). Då forstår du kanskje kvifor det ein idè å kome seg litt opp! Teikninga oppsummerer prinsippet ganske greit.


Når du no kjem deg opp, er det ingen som har ansiktet skjult bak andre personar (hurra!) og alle er skarpe (hurra!) sidan alle står like langt unna kameraet. Du slepp å bruke blendar f/22 for å få alle i fokus...

Siluett og vinkling
Ok, no har alle kome seg opp i trappa og du har funne deg ein krakk å stå på. Då kan du sjekke siluetten, eller korleis den bakerste rekka avteiknar seg mot bakgrunnen. Det ser mest ryddig ut om alle på bakerste rad er nokså like høge. Om høgda varierer ein del (noko den ofte gjer), så plasser dei høgaste i midten, og gradèr høgda utover mot sida. Det ser sjeldan fint ut dersom siluetten ser taggete ut grunna stor ulikskap i høgder. I radene framfor er dette ikkje like synleg, men prinsippet gjeld eigentleg her òg.

I tillegg kan det ofte vere fint om du klarer å vinkle personane litt slik at dei blir ståande med flatsida litt inn mot midten (skulder bak skulder), mot fotografen. Då vert gruppa ramma litt betre inn, og du får plass til enno fleire personar sidan folk no ikkje står skulder i skulder.

Armar og føter
Det ser ein smule uryddig ut om alle held armane på ulik måte, og føtene sprikar i alle retningar. Bli samde om noko som ser fint ut. Alle på samme rad kan i allefall med fordel ha armar og føter stokka nokonlunde likt. Du TRENG ikkje gjere dette, resultatet kan bli skikklege bra likevel, om du berre sørger for at det ser naturleg ut.

Sortering
På meir formelle bilete kan det vere nuftig å stokke om på folk alt etter td. kva farge dei har på kleda.
Om du har to personar med rosa dunjakke, treng dei ikkje stå ved sidan av kvarandre ut mot eine sida. Då vere biletet ubalansert og virkar tungt mot ei av sidene. Ei praktisk eksempel kan vere fotografering av folk i bunad. Desse har ofte ulike grunnfargar, og då kan det vere lurt å stille desse litt opp symmetrisk etter fargar.

Blitz
Om du har ein blitz, bruk den! Både for å få fram blitzrefleksen i auget ("glimt i auget"), for å få lysna opp ev. skuggar i ansiktet, og fordi blitz i seg sjølv er ein indikator for å vise at biletet blir tatt. Det siste høyrest kanskje litt søkt ut, men etter fleire år bak meg i skulefotobransjen, har eg erfart at blitzlyset er med på å skjerpe forsamlinga og få gruppa til å konsentrere seg. Barnehagefoto utan blitz vert ofte litt ukonsentrert, fordi du ikkje får oppmerksomheta til ungane på riktig måte. Når det smell i blitzen, ser dei framover!

Vèr
Solrike dagar fungere sjeldan optimalt til gruppefotografering. Det vert mykje skuggar og hard kontrast.
Sats på overskya dagar, der sola lyser på eit jamnt skydekke og spreier lyset fin utover. Då kjem lyset frå alle kantar, og alle vert korrekt eksponert.

Sjiraff
Om du skal ta bilete av barnegrupper eller vaksengrupper, så er ein liten søt sjiraff frå Biltema uvurderleg! Den har fire lange bein, slik at du kan sette den opp på haudet ditt medan du fotograferer. Sjølvsagt vil sjiraffen ramle ned, til alle si store begeistring! (JA, dette fungerer VELDIG bra på vaksne òg!) Ta sjiraffen ramle ned ein gong først, og ta så biletet når alle følgjer intenst med når du plasserer sjiraffen på haudet igjen. Om du har ei litt stiv og formell gruppe med vaksne personar, skal du sjå at stemninga stig nokre hakk når du leitar fram sjiraffen (min heiter forresten "Sjiraffen Slaraffen").

100 kamera, 40 ulike blikkretningar
Du kjenner truleg til problemstillinga.
Ei konfirmantgruppe der ein skokk med foreldre, tanter og onklar skal ta bilete av 40 forskremte ungdommar samtidig. Alle ropar og skrik, og blikka går i alle retningar. Om du då skal få eit offisielt bilete av god kvalitet, må du rett og slett ta kontrollen. Klapp i hendene, få alle si merksemd, forklar at du skal ta eit offisielt bilete, og at ALLE tantene får ta sine bilete ETTERPÅ. Få fokus på gruppa di, og ver myndig og tydeleg slik at dei veit at det er DEG dei skal sjå på.

Eg kjenner til ein norsk pressefotograf som i lang tid gjekk rundt med ei gul påskefjøyr festa på blitzen sin. Ja, det såg håplaust barnsleg ut, men kven trur du den kjente politikaren såg på? Dei 99 med kamera, eller han eine med ei dustete gul fjøyr på blitzen? Point taken?

Siste tips
Det er mange som er ukomfortable og usikre i gruppefotosamanhengar.
Gjer dei ei teneste ved å ta kommandoen, sei kva du ynskjer, diriger folk rundt (ta tak i dei og skubb dei gjerne rundt!). Folk er stort sett som ein saueflokk, du må vise korleis du vil ha det.
Du får aldri eit bra resultat ved å stå stille med kameraet og håpe at folk stiller seg opp korrekt og ser pynteleg i kameraet. Skal du ha eit bra gruppebilete, må du jobbe for det!

2 kommentarer:

  1. Tusen takk for en meget lærerik blogg!

    SvarSlett
  2. Tusen takk for god veiledning. Skal bli spennende å prøve neste gang. Skal ta en tur gjennom resten av bloggen også. Ha en fin kveld.

    SvarSlett